Dagene går så utrolig fort. Og gud hvor slitsomt det kan være. Her stuper vi i seng tidlig på dagen. Både hund og brukere.

I går var det forvertsaften. Da kommer forvertene, altså de som har hat hundene frem til de var ca 1.5 år – før de begynnte på skolen her. Det var et hyggelig par som kom en times kjøring fra Oslo. Det var artig å høre historier om Della som valp. Della fikk også pakke av forvertene. Som tidligere nevnt så er hun svært glad i og bære på ting, så hun fikk bæretau i gave. "Tufse" kalte de det. En gammel som Della hadde hat mens hn bodde hos dem, samt en ny. I tilegg fikk hun et gnage bein. Det fikk hun i går kveld, og ble svært glad over. Della ble utrolig glad da de kom. Ble litt usikker på hvem hun skulle forholde seg til. Jeg som ny bruker, forvertene eller treneren. Hun ble litt trist da de dro, og hun ikke fikk være med. Men det gikk fort over. Forvertene skulle kommer nordover i slutten av sommerferien, og da skulle de komme på besøk. Det blir spennende å se hvordan det blir. Da har det jo gått en stund.

Det er en utrolig jobb de gjør disse forvertene. Jeg skjønner ikke at de klarer, men er svært takknemelig for at de gjør den jobben de gjør. Det kan jo være slittsomt å ha valper, og når ting går lettere, så skal de levere dem fra seg.

Noen av brukerene hadde mange på besøk. Enkelte førerhunder, spesielt de som har vært i forvertshjem langt utenfor Oslo, har egne helge familier. Det er familier som kommer å henter hundene enkelte helger og eventuelt ferier. Det må jo være genialt for de som gjerne vil ha hund, men som egentlig ikke har tid til det. Og de gjør også en god jobb. Så slipper hundene å være i Kennelen hele tiden.

I dag har vi vært og trent på Oslo S, og området rundt der. Det gikk usannsynelig bra. Dette til tross for at jeg gikk sammens med en annen trener. Jeg tror virkelig dette kommer til å gå bra. Nå er det ikke mange dager før vi reise rnordover igjen, og skal fortsette treningen der.

Pratet med vetrinæren i dag anngående prøveresultatene til Snobben. Den ekstra kulen de fant var samme type kreft, altså det hadde spredd seg. Men de hadde fått fjernet hele spredningsfeltet. Men det er jo bare så synd at vi ikke vet om det er noe andre plasser i kroppen. Sansyneligvis er det det. Men vi får håpe på det beste, og bare se fremover. Prater stadig med "sykepleieren" hans, og han har det bare bra. Er lit lei av å gå med skjerm, men nå er det ikke magne dager igjen, så slipper han det også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagens bilde er av Della, og hennes nye førerhundvenn Faber.

Dagene går i ett, og de går fort. Det er allerede mandag, og snart er det en uke siden jeg fikk Della.  I dag startet dagen med bytrening, og det var Oscarsrunden som for tur. Della var utrolig flink, og jeg merker at jeg begynner å stole på henne mer og mer. Klarer å slappe av når vi går i byen. Reint førerhundtekninske tror jeg Della er ganske god, så når jeg bare lærer meg å stole helt på henne, og kjenne hennes tegn, tror jeg dette blir veldig bra. Vi får i alle fall gode tilbakemeldinger fra treneren om at dette går bra.

Både i går og i dag har vi hat fløyttrening, og hun kommer som ett skudd når jeg bruker fløyta. Artig. Snobben brydde seg aldri om fløyta, så jeg har ikke brukt det noe særlig. Jeg merker at jeg sammenligner den tidligere førerhunden med den nye. Og det er vel egentlig ikke så bra. Men sånn blir det vel. Det fine med det hele at jeg ser at Della har mange av de samme positive sidene som Snobben hadde, og heldigvis ikke de samme uvanene. Nå ser det ut som Della også har sine uvaner, men det går seg nok til. Det er i allefall spennende.

Etter byturen var det landeveistrenign. Vi var oppe i ett byggefelt i Nordmarka… eller noe sånt… Trening på å holde kant, markere og gå rundt biler og sånt. Det var til og med noen katter der. Og Della visste svært liten interesse for disse. Det er veldig bra. Vi fikk opp tempoet en del, og det er deilig. Så strengt talt er det lite problemer med oss. Men det kan jo komme ting som vi må jobbe mer med, men som sagt foreløbig går det veldig bra.

Snobben går det bra med. Han er lei av å bruke skjerm, og vil helst ha den av. Men ellers går det bare bra. Jeg er helt avslappet i forhold til han nå. Men det er for jeg vet at han er i de beste hender. Gleder meg utrolig til å komme hjem til han. Blir spennende å se hvordan det blir mellom han og Della. Om de finner tonen liksom. I dag er det bare en uke til jeg drar hjem

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagene går fort, det er mye å gjøre. Når kveldene kommer bekker vi over alle sammen. Er faktisk mer krevende enn jeg kunne huske fra sist gang, og hvordan jeg trodde det kom til å bli.

I går var vi på skogstur med hundene. På Bygdøy. Vi hadde hundene løse en og en. Vi fikk trent på innkalling. Og det gikk veldig bra. Det er utrolig hvor fort hundene blir knyttet til de nye eierne. Etter turen hadde vi fellesdekk trening. Da hadde vi lagt ut noen brødskalker som hundene skulle springe forbi uten å ta dem. Della torde omentrent ikke å springe i nærheten av brødene i frykt for å ta dem…. Men flink var hun.

I dag har vi hat landeveistrening, og det gikk utrolig bra. Vi fikk virkelig farten opp, og hun gjorde akkurat det hun skulle. Merker selv at jeg allerede begynner å stole mer på henne, og klare å slappe av når jeg går med henne.

I november var Della på besøk hos MESS TV, og i går fikk jeg se DVD opptaket av besøket. Morsomt å se. Hun var utrolig flink allerede da, til tross for at hun ikke hadde vært i trening så lenge.

Snobben går det også veldig bra med. Han er helt klart supert hos sin ”sykepleier”. Han får all den oppmerksomheten han trenger. Tipper han stort sett får det som han vil der borte også. Og det unner jeg han virkelig.

Nå blir det full fart med trening hele uken. Det er en god del bytrening, og det er det jeg synes er artigst, så det blir nok en fin uke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Della i førerhundselen

I dag har det vært en fantastisk trenings dag med Della. To runder i noe som heter Oscars runden. Det er den runden man vanligvis har godkjenning som ekvipasje etter endt førerhundtrening. Det var så deilig å gå igjennom Bogstadveien i full fart. Forbi masse mennesker. Della var utrolig god til å lede. Jeg synes det gikk over all forventning. Vi har jo ikke kjent hverandre så mange dager. Så det er bra. Jeg kjenner mer og mer at jeg begynner å stole på henne. Stole på at hun stopper på alle kantene, og svinger unna skilt, grener og mennesker.

Merker for øvrig at ting begynner å bli veldig bra. Hvis jeg har vært ute en tur, og kommer tilbake på rommet mitt blir hun kjempeglad. Så vi begynner definitivt å bli ordentlig knyttet til hverandre.

Alt går bra. Det blir nok tøffe og vanskelige dager ettervært. For både hund og eier kan jo ha dårlige dager. Så bare ikke begge har en dårlig dag samtidig. Men nå som vi får jobbet og bli godt kjent med hverandre, så kommer det også til å gå bra.

Snobben går det heldigvis bedre med. Hundepasseren har skrevet en liten hilsen under kommentarer. Det var hyggelig. Vi håper at det går bra med ha, og jeg gleder meg stort til jeg kommer hjem til han. Nå er han i alle fall i de beste hender, så da er jeg trygg på at han har det godt.

I morgen blir det skogstur med hundene. Det blir morsomt. Vi skal slippe hundene løs sammen, så de får lekt med hverandre. Blir artig å se hvordan de leker sammen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bilde: Den nye førerhunden min Della
Ja, da var endelig dagen kommet. Dagen jeg skulle få min nye kjære førerhund. Det ble en del venting gitt. Kom med flyet til Gardemoen i 12 tiden, og da bar det rett til førerhundskolen. Når vi kom frem var det selvfølgelig en del teori først. Selvfølgelig er det jo viktig, men når man sitter bare å venter på å få treffe hunden igjen, så er teori bra kjedelig. Vi fikk også utdelt en del ustyr til hunden. Teppe, børster, fløyte, bjelle og diverse bånd.

Men i fire tiden kom trenerene med hundene. Det var kjempeartig. Della ser ut til å tilpasse seg bra. Har gitt henne mat. Og labradoren elsker mat, så man kan si at man lett kjøper en labradors kjærlighet med en matbit. Vi har i dag bare brukt dagen til å bli bedre kjent. Kost masse. Vært litt ute og lekt. Lette og hyggelige lederskapsøvelser for at hunden skal tilpasse seg at den har fått en "komandør". Men det ser ut til å gå veldig bra. Har godbiter i lomma til en vær tid.

I morgen skal vi ut å gå med sele, alstå som førerhund. Det gleder jeg meg utrolig til. Blir rart og skal gå med en annen hund enn den jeg er vant til. Jeg skal jo lære meg å stole på henne, og lære meg hvordan hun gjør ting i forhold til hvordan jeg og Snobben gjorde det. Og ikke minst, Della skal lære seg å gå med meg, forholde seg til meg, og la seg styre av meg. Treneren vil være i nærheten hele tiden. Og det blir spennende og se hvordan det går. Della er jo selvfølgelig sterkt knyttet til henne. Det jo henne hun har forholdt seg til det siste halve året. Men jeg tror og håper at overgangen skal gå bra.

Snobben stakkars var skikkelig trist da jeg dro i dag tidlig. Han er jo vandt med at han er med når jeg skal ut å reise. Han satt klar i gangen fra han så kofferten. Og jeg syntes så synd på han da jeg dro. Ikke bare er han syk, men han skal ikke få være med.  Men heldigvis blir han hentet av min vennine i dag. Der elsker han å være. Mulig hun skjemmer han skikkelig bort, men det fortjener han virkelig…….

Nå skal jeg gå å kose meg sammens med kjære lille Della

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For en nitrist kiip dag jeg har hat i dag. I dag skulle Snobben inn til vetrinæren for å åpens der de hadde funnet kreft, for å prøve å skrape bort litt til, og få sendt inn nye prøver. Jeg var og leverte han der, og etter en stund ringte de, og sa at de hadde funnet en til slik kul like ved forje utbrudd. De lurte bare på om det var greit at de tok den også. Selvfølgelig var det det.

Jeg hadde hat et lite håp om at de hadde fått tatt alt sist gang. At det var over. Selv om jeg forstår at sjansen for det var minimal. Men jeg hadde håpet. Nå er det håpet borte.

Da jeg kom for å hente han hadde de enda ikke gitt han oppvåkningssprøyte. Han fikk den like etter at jeg kom, og etter noen få minutter begynnte halen hans å gå når han hørte stemmen min. Det var helt forferdelig å se han ligge slik, helt livløs så han ut. Så det var deilig da han våknet til igjen. Men han syntes så synd på seg selv, gråt og peip, og jeg fikk vondt helt nede i hjerterota. Det er så fælt når en hund har så vondt. Jeg holdt han inntil meg og trøstet han, samtidig som jeg lovte at han skule slippe dette flere ganger. Jeg skal ikke opererer han flere ganger. Det gjør så vondt for han. Det er ikke bra.

Nå i kveld går det bedre med han. Han har fått på seg en T skjorte slik at han ikke skal slike seg på sårene. Han synes enda bra synd i seg selv, men han er i bedre form.

I morgen tidlig reiser jeg til Oslo for å få Della. Og jeg gleder meg ikke engang.. Det har bare vært en så utrolig tøff dag. Jeg vil bare være hjemme med Snobben og kose med han. Jeg gleder meg jo egentlig. Men jeg er så utrolig redd for å reise i fra Snobben. Tenk hvis det skjer noe når jeg er borte. Hva da? Tenk om han blir syk mens jeg er i Oslo, tenk om han må avlives mens jeg er i Oslo. Tenk om denne dagen er den siste dagen jeg er sammen med han. Og så skal jeg bare dra. Dra for å hente en ny hund, en som skal erstatte han. Det blir tøft. Men jeg tror at det blir bedre når jeg kommer med nedover. Og sannsyneligvis går det nok bra mens jeg er der.

Må vel begynne å pakke nå…. Skal jo tross alt få meg ny hund i morgen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Herregud hvor fort tiden går. Nå er det bare to dager igjen til jeg er i Oslo, og får min kjære Della førerhund.

Jeg begynner å stresse litt. Hvordan klær skal jeg ha med meg. Hvordan vær er det i Oslo, og hvordan vær kommer det til å være i Oslo mes jeg er der. Her oppe i nord er det tross alt vinter enda, så jeg regner med det blir et lite klimasjokk og komme ned ditt. Jeg har masse å gjøre før jeg skal dra.

I morgen skal min pensjonerte kjære førerhund Snobben inn til vetrinæren og reopereres for kreften. Jeg er spent på hva de finner ut av. Jeg er livredd for at kreften har spredd seg så mye at jeg må ta en hurtig avgjørelse på hva som skal skje videre med han. Over alt på jord ønsker jeg ikke at han skal lide. Ikke i det hele tatt. jeg er alt for glad i han til det.

Det er litt pussig det der med mennesker og dyr og sykdom. Hvis et menneske blir alvorlig syk, og det lider mot slutten, kan man gi de masse medisiner, eller la være å gi dem mat, og la dem vente, vente på å dø.  Hvis man hadde gjort det samme med en hund, så hadde man vært dyremishandlere.

Jeg fikk et spørsmål fra min førerhundtrener om det var for min del eller for hunden sin del jeg ikke ville avlive han hvis han ble syk. Og etter å ha tenkt meg om, så er det jo for min del jeg vil at han skal leve. Jeg har bestemt meg for at så lenge han er frisk, og ikke lider, så skal ha få leve. Men når han begynner å bli dårlig, så må jeg klare å avlive han. Han skal slippe å lide. Jeg vet det kommer til å bli tøft, helt forferdelig. Men jeg må, for hannes del klare det. Jeg gruer meg, og får helt vondt inne i meg når jeg tenker på det.

Sorg og bekymring for Snobben, og glede og spenthet for Della

Bare to dager igjen………..

Snobben på påsketur.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er en allmenn oppfattning av at alle som er førerhund er BLIND. Det skjønner jeg godt, for det trodde jeg selv i sin tid. Men sånn er det ikke. Man må etter loven ha mindre enn 10% syn for å kunne søke om førerhund.

Jeg er født sterkt svaksynt, men har fått gradvis dårligere syn i løpet av livet. Jeg har i underkant av 10% syn på høyre øye, og mindre en 5% på venstre øyet. I tilegg er jeg sterkt lysømfintlig, og har noe som heter nystagmus. det gjør at jeg ikke klarer fokusere på ting. Jeg har det derfor lettere med hjelp av en førerhund enn å prøve å bruke mine egene øyne.

Det er strenge krav for å få førerhund. Det er trossalt et dyr med følelser og behov. I tilegg er det et dyrt hjelpemiddel. En førerhund koster ca totalt 270000,- Man må først på et tredagers forkurs, der man blir intervjuet av førerhundtrener, brukerrepresentant, mobilitylærer, og noe som heter faglig utvalg. Det er representanter fra Rikstrygdeverket.. Disse setter seg sammen i ettertid av forkurset, og vurderer de forskjellige opplysningene, og vurderer om man får førerhund.

Man får da beskjed om man har fått det innvliget, og da er det bare å vente. Vente på at de skal finne den perfekte hunden. For hundene er like forskjellige som oss mennesker. Så det gjelder å finne den rette hunden til den rette brukeren. Det vurderes på flere måter. Hva du skal bruke hunden til, by eller land. Gangfart, drag, familieforhold osv… Når man da endelig får hunden er det normalt sett et tre ukers samtreningskurs på førerhundskolen. Mot slutten av oppholdet går man opp til eksamen! Det er faglig utvalg som er sensore. Plutselig en dag, så står de og observerer eklipasjen. Man får ikke vite om når dette er på forhånd. Veldig spennende.

Etter eksamen drar man hjem til hjemstedet sammen med trener. Her er man en uke for hjemstedstrenging. Det er i tilegg oppfølgning fra førerhundskolen videre utover etter behov. Pluss den såkaldte RTV treningen som foregår en gang i året de fire første årene.

Men nå er det bare tre dager igjen. Det er helt uvirkelig. At jeg nå på onsdag skal få min kjære lille Della. Jeg har faktisk truffet henne tre ganger før. De to første gangene visste jeg ikke at hun skulle bli min nye førerhund. Men jeg falt for henne allerede første gang jeg traff henne. Det var i november. Da var hun akuratt begynnt å trene til å bli førerhund. Jeg fikk prøve å gå med henne. Det var en artig opplevelse. Hun er lita, nett og utrolig dyktig og stabil. Nå sist gang jeg traff henne, for tre uker siden, da visste jeg at hun skulle bli min. Det var fælt å dra fra henne, og la henne være igjen der nede for videre trening. Men nå snart er jeg tilbake der, og det blir gøy. Trening hver dag.

Her er et bilde av Delle som jeg tok sist gang jeg traff henne:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her er bilde av Snobben i tenårene ca 3 år
Å, som jeg gleder meg. Nå er det bare fire dager igjen til jeg skal ned å hente min nye førerhund. Det skal bli så deilig, så befriende, komme meg akuratt ditt jeg vil igjen – når jeg vil.

Jeg husker så godt den deilige følelsen når jeg hentet Snobben i 98. Plutselig var jeg selvstendig. Jeg kunne gå igjennom byggefelt, jeg kunne gå fort gjennom folkemasser, mellom biler, og ikke minst finne frem slik at jeg kom meg ditt jeg skulle. Nå som min kjære Snobben er blitt pensjonist, og jeg har hat en ikke fungerende førerhund noen månder, så gleder jeg meg ekstra mye til jeg skal ned å hente Della.

Det er selvfølgelig trist at Snobben skal byttes ut. Jeg har ikke hjerte til å overlate han til noen andre, så nå skal han bare være en helt vanlig familehund hjemme her hos oss. Desverre fikk jeg for en ukes tid siden vite at Snobben hadde kreft. Det var ingen hyggelig beskjed. Han har noe som heter ondartet mastcelletumor. Han skal inn til dyrlegen på tirsdag for å ta ytterligere prøver, slik at vi får sett hvor ille det er. Jeg håper at jeg kan få ha han en god stund til. Jeg skal i allefall gjøre det slik at alt blir til det beste for han.

Det er vanskelig å sørge over den gamle, og glede seg over den nye. Men jeg må se fremover. Og jeg gleder meg sånn til å på nytt komme meg rundt om kring. Det er heldigvis internett på førerhundskolen, så jeg skal prøve å få skrevet litt om dagene fra treningen. Blir på skolen i 10 dager, før det er to uker hjemstedstrening sammen med trener her oppe i nord.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende